Uke 12 – Aldri gi deg

Bilde er tatt av Line Møller for Vg. De skrev en artikkel om intervalltrening og lurte på om jeg kunne stille opp på noen bilder.  Klart jeg gjorde det! Du kan lese hele artikkelen her, bilde i artikkelen for meg til å tenke på. THIS IS SPARTA, DUNK DUNK DUNK DUNK!

Noen ganger er det veldig fristedene å gi seg. Eller bare jukse litt, stoppe de to timene på rulla fem minutter før, avslutte 1 minutt intervallene på 55 sek. Eller avslutte treningsøkta litt før fordi det regner. Det er stort sett ikke så farlig tenker du kanskje?

Tenk om du har slitt deg igjennom et år med trening for å nå merke i Birken. Så kommer du 1 minutt for sent til merke, eller kanskje 10 sekunder? Da kan du angre!

En annen problem du kommer til å møte er at du legger til deg en mentalitet som sier det er greit å gi seg.

En av grunnene til at jeg skriver om dette er at jeg er en slik type. Jeg pleier ikke droppe eller kutte ned på treninger nå lenger, men det er veldig fristende i blant. Før var jeg veldig flink til å finne på unnskyldninger for sånt, men det var helt til jeg kom ca 0,3 sekunder unna topp 10 bane NM. 0,3 sekunder raskere og jeg hadde kommet 7 plasser ned på tabellen. Hvor hadde jeg tapt det?

Bestemte meg fra den dagen at det skal jeg prøve å aldri la det skje igjen. Jeg kan godt tape noe med 0,3 sek så lenge jeg veit har gitt alt. Det er noe annet.

En av grunnene at jeg greier å trene så mye er at mange ganger så trener jeg når det egentlig ikke passer. Står opp tidlig for å trene, trener sent, gjør raske avgjørelser om når jeg skal trene. Det er noen som alltid alt skal klaffe for før det blir trening. Været skal være riktig, sykkel skoa skal være tørre, drakta skal være ny vaska, temperaturen skal være riktig, middagen må være fordøyd, osv osv osv. Bare drit i det! TREN!

Nå er det ikke lenge før den første testen for ‘den nye kroppen’. I april drar jeg og noen kompiser for å kjøre konkurranse i Italia, ikke noe store greier bare noe lokalt ritt. Igjennom verdens veven (nettet) har vi blitt kjent med noen Italienere som gjerne ville ha oss med. Hvem sier nei til en tur til en Velodrom til Gardasjøen?

Det blir den første skikkelige testen, kjører jeg 1.15 der nede veit jeg at jeg aldri kommer til å greie å kjøre 1.08 i Trondheim. Jeg bør greie kjøre rundt 1.10 midt i April skal jeg være i rute. Hvis ikke jeg gjør det kommer jeg seriøst til å bli skuffa. Doble platehjul, aero carbon ramme og ny tempodrakt bør hjelpe på litt, men til syvende og sist er det rytteren som utgjør forskjellen.

Det kommer til å være tiendedeler som skiller pallplasseringene i NM og det gjelder å ha tatt alle grep man kan.

Og ja, jeg har også greid å trene litt denne uken. Selv om det ikke har vært så spennende trening. De som mener man bare skal trene når det er gøy når ikke langt

Mandag
Core trening

Tirsdag
To timer på rulla

Onsdag
Enda to timer på rulla

Torsdag
Og to timer til på rulla, denne gangen med 12 intervaller på terskel a 1 minutt. 1:3. Det vil si kjøre 1 minutt intervall, 3 minutt pause og repeter 12 ganger.

Fredag
Core trening

Lørdag
Denne dagen hadde treneren min satt opp et ritt, men siden det ikke var noe ritt kjørte jeg en sån fast runde i bajas tempo. Kjørte like fort med landeveissykkelen i regnet som jeg gjorde en varm sommerdag i fjor med temposykkelen.Har værtfall hatt fremgang!

Søndag
Tre timer på rulla i dag. Gent-Welvegem, Criterium Internationale og Bane VM gjorde det vært fall litt mere spennende. Hadde jo uansett sittet foran tven så da var det like greit det var på sykkelen.

Relaterte innlegg:

1. Uke 23 – Nok en kvalitetsuke
2. Uke 15-16 – Hard trening og sykdom
3. Slik skal jeg forsøke å nå målene mine…
4. Uke 48 – En bra treningsuke!
5. Uke 8 – Mere sykling

Comments

About Author