Treningsleir i Falun

Våre svenske naboer ligger et hode foran oss når det gjelder banesykling. Björn Stenberg har samlet folk og penger nok til å oppfylle sin drøm om en innendørs velodrom i Sverige. Han fant et tomt lagerlokalet og tok en sjanse. Velodromen ble raskt bygget sammen med en rekke frivillige fra forskjellige sykkelklubben og en canadisk velodromkonstruktør. Budsjettet var ikke på mer enn 3 millioner, nesten umulig tenkte mange. Men velodrom ble det.

Du kan lese mere om Ya arena som den heter på deres egen hjemmeside her.

http://www.yaarena.se/

Du kan også bli fan av velodromen på Facebook her.

Det ligger også en rekke bilder av byggingen på Facebook galleriet.

Men det var nok om banen for denne gang. Nå kommer litt om treningsopplegget.

For en mnd tid siden sa jeg  ja til og kjøre følgebil for 14 timers laget til Rye. Litt senere fant jeg ut at det skulle være en uke med banesykling i Falun. De skulle gå igjennom de fleste konkurranseformer i banesykling, og det skulle bli gitt instruksjoner i hvordan man utøvde de. Dette måtte jeg jo ha med meg. Siden jeg først hadde sagt ja til følgebiljobben til Rye og Falun campen startet dagen etter så kom antageligvis ikke til å bli optimal oppladning.

Styrkeprøven startet 06:00 lørdag morgen og varte i ca 14 timer. Så skulle jeg så kjøre til Falun når vi kom til mål i 20:00 tiden, Falun ligger ca 400km unna Oslo. Very bad idea!! Heldigvis fikk jeg hjelp fra min gode venn Dag Julius. Han kjørte til Fåvang med min ferdigpakkede bil og byttet plass med meg i følgebilen. Klokka var nå ca 15 og jeg kunne sette kursen mot Falun.

Etter mange timer i bil på veier hvor jeg sjelden møtte noen biler i det hele tatt kom jeg fram til Falun. Klokka var 20 og det var bare å hive seg rett i seng. Banesyklinga skulle begynne klokka 0900 dagen etter.

Sovnet som en stein og var overraskende kvikk dagen etter. Satte kursen mot velodromen god tid i forveien. Den lå ca 2 km fra hotellet mitt så jeg fikk mer en nok tid til å sette sammen sykkelen.

Vi var totalt ca 10 syklister. 8 svensker, 1 fra New Zealand og meg fra Norge.  Nivået var variert. New Zealanderen hadde vært proff rugbyspiller og hadde nå konvertert til banesykling etter en skade. Et par andre av svenskene syklet aktivt i den svenske cupen og han ene hadde i tilegg vært elite skiskytterutøver. Resten var unge og lovende syklister som man sikkert får høre mer om siden.

Første delen av dagen ble bare brukt til og bli kjent med banen. Banen var liten, ca 190m med 55 grader svinger.  Med andre ord var de sinnssykt bratte. 10 grader brattere en i Polen, og det er ganske mye. Når man kjørte nede på det flate partiet i svingene var det som å kjøre forhjulet i en fortauskant om man prøvde og kjøre opp i banen. Her var det om og gjøre og holde seg i rett i banen og ikke havne på det flate. Da kan det fort gå galt.

G kreftene i banen var enorme, det virket som det var mye mere g-krefter enn i Polen. De ekstra 10 gradene med helling gjorde nok sitt. Her skulle det bli interessant og kjøre i 60 kmt +.

Banen var testet og det var klart for å sprinte litt. Jeg har ærlig talt så og si aldri matchssprintet skikkelig. Vi lekte oss litt med det forrige gang i Polen men det var mest for gøy.

Vi kjørte først kvalifisering på 200m med flying start. Det var veldig vanskelig og vite hvor man skulle begynne og trå skikkelig til så tiden ble ikke helt super. 12.6 sek. Det ble riktignok andre plass bak gigantiske Tom Simpson fra NZ. Mannen tok tross alt 250kg i knebøy og hadde trent masse banesykling før.

Store Tom. Her psyker han seg opp til 1000m. Han ser streng ut men var en kjempekul kar som jeg nå har epostkontakt med. Vi har lovt hverandre og møtes i world cup en vakker dag.

I matchssprinting trekker man lodd om hvilket spor man starter i. Deretter starter man likt og det kjøres første mann til mål etter 3 runder. Siden Tom var en stor mann med masse muskler så var jeg litt usikker på hvordan jeg skulle ta han. Jeg gikk litt utradisjonelt ut og spurtet fra første meter. Det er nemlig ikke vanlig og spurte før ca siste runde. Jeg så meg aldri tilbake og han ga seg etter ca 2 runder. 1-0 til Marius. Alle smilte og lo og sa ‘ja det er jo den muligheten man har’. Siden han var så stor og muskuløs regnet alle med at han var umulig og slå på noe annen måte enn ved å bruke overaskeleses momentet.

Fullt øs i 600m får syra til og koke i kroppen og jeg brukte ca 10min på en ergometersykkel for at smerten i beina skulle gi seg. De andre sa det var best av 3 omganger, men siden jeg er så beskjeden sa jeg litt flåsete at vi ikke trengte flere enn 2 omganger. (siden jeg skulle vinne to på rad) De fleste tok jo det som en spøk siden jeg hadde ‘flaks’ den første gangen ved å ta han på senga.

Siden jeg fikk første posisjon i omgang en måtte jeg starte bakerst i andre. Vi startet rolig ut og lå i ca 30kmt første runde. Farten økte gradvis og han prøvde og bygge litt høyde i velodromen. Fordelen med å bygge høyde i svingen er at du kan bruke utforkjøringen ned fra svingen til å hjelpe deg med akselerasjonen. Da må jeg svare med enten og bli med opp i svingen selv eller akselerere. Siden man mister fart av og kjøre opp i svingen kan motstanderen akselerere nede i banen for å bygge opp en liten ledelse.

Når det var ca en runde igjen smalt det. Begge to ga full gass men Tom hadde bedre spor en meg. Han hadde kommet seg nederst i banen og hadde derfor kortere vei til mål.  Allikevel greide jeg og holde han bak meg. Rett før siste sving hadde jeg nok ledelse til og legge meg nederst i banen.

Da ble det bare 2 omganger akkurat som jeg sa, hehe. Var egentlig veldig fornøyd selv om det bare var trenings løp for morro. Alltid gøy og vinne noe, såpass barnslig er jeg.

Etter matchssprintinga var det tid for teamsprint. Jeg, Tom og en lokal helt ved ‘navn’ Sebbe skulle prøve oss. I teamsprint er det 3 utøvere som starter likt og kjører 3 hele runder på banen. Førstemann gir seg etter en runde, andremann etter to runder og tredje mann kjører helt til mål.

Du kan se hvordan proffene gjør det her. http://www.youtube.com/watch?v=QcUue1OjLDg

Sebbe var antageligvis rundt 17-18 år og han hadde kanskje ikke helt samme power som meg og Tom. Det han riktignok hadde var veldig lett gir. Han fikk raskt 10m og det var lite og hente på å ligge bak han. Det ble da nesten to runder på meg aleine og Tom på siste. Det ble ny banerekord med ca 3 sekunder. Det er endel på 600m. Veldig fornøyd og morro!

Neste dag skulle vi kjøre 1000m og noen ville prøve å kjøre 200m på nytt. Den nye 200m tiden min ble 12.22sek, helt ok. Men jeg ville gjerne slå banerekorden på 12.1sek. På første forsøk kjørte jeg ikke helt bra i banen og hadde derfor noe og gå på bare ved riktig teknikk. Andre forsøk ble nøyaktig samme tid men denne gangen greide jeg og ligge riktig i banen. Men kroppen var for sliten og tiden ble samme som forsøk 1.

Etter 200m spurtene valgte jeg og bare kjøre en 500m istedenfor 1000m siden jeg skulle til Polen noen dager etterpå og kjøre der. Banen i Polen er mye raskere så det var derfor greit og spare seg litt til Polen.

De andre fortsatte banesyklinga ut uken mens jeg dro hjem til Norge. Jeg skulle ha noen dager hjemme med familien før jeg dro til Polen og syklet på BGZ arena for andre gang.

Kommer garantert til og komme tilbake til denne banen. Anbefaler alle og prøve den dersom man har mulighet. Den er åpen hele året og det er bare og ta kontakt med de for å sette opp tider.

[Show as slideshow]

[View with PicLens]

 

Ingen relaterte innlegg.

Comments

No comments yet.

Add Yours

• 

  YOU

  
  

About Author

Marius

Etter å ha vært en tynn spiker i ungdommen og drevet alle mulige idretter så blei jeg en tjukkas i begynnelsen av 20 åra! Etter en prolaps i ryggen som resulterte med 3 mnd senge ligging tippa vekta 100kg. Det var på tide å gjøre noe! Jeg brukte sykkel som en del av opptreninga fra prolapsen og kiloene begynte raskt å falle av igjen. Meldte meg inn i Sportsklubben Rye og plutselig var sykling en stor del av livet mitt. Etter å ha vært med i bane NM i 2009 har jeg nå lyst til å ta steget opp for å prøve å ta en pallplass på 1000m. Her kan du følge treninga og alle forberedelser jeg gjør for å nå formen i 2010.